Jeg tenker på første gangen jeg besøkte Agnes og Christopher (Se gjerne tidligere stykke av de).
De hadde det så enkelt. Trasig blir et for enkelt ord. Tenkte er det mulig å bo slik? Når det er sagt så var velkomsten så stor. Så hyggelig å treffe de. Christopher er en mann i syttiårene og Agnes drøyt 50. De har levd et hårdt liv,og Christopher er utrolig slitt etter det harde arbeidet med å leite etter metaller for å selge.
Agnes er den som nå må kjempe for at alt skal gå rundt. Vi bestemte fort at de trengte støtte, men vi må fordele pengene som kommer inn.
Når du ser huset så skjønner man at det ikke står veldig bra til. De klarer å lage ris og bønner men det er ikke rom for så mye mere![]()
Det som stadig overasker meg er det går ant å smile opp i alt dette
.





Du må bare glede deg når du ser hva gavene gjør.
I går begynte vi å støtte en ny familie. Hadde tenkt lenge men det var bare å gjøre det.
Veldig takknemlig for at du har begynt å støtte ![]()
![]()
KAN OGSÅ DU TENKE DEG TIL Å STØTTE?
ENKELTGAVER ELLER FAST HVER MÅNED?
VIPPS: 121607
KONTO: 4516 34 93288