Jeg ankom Nairobi fredag den 7. april, klokka 06:00. Tok drosje til hotellet, og der satt min trofaste medhjelper Wilfred. Vi hadde en tett timeplan den dagen, med bankbesøk, planlegging av registrering av Childrens Needs Kenya, og planlegging av resten av turen.
For å jobbe i Kenya må du registrere organisasjonen. Da har du frihet til å reise rundt å hjelpe. Jeg har nesten styret klart, – vi satser på å få sendt inn registreringssøknad i juli. Vi har mange hjelpeoppgaver. Blant annet ser vi på et prosjekt i Busia, en fattig by nær grensen til Uganda. Det er snakk om å starte et hjem for foreldreløse barn. Et ektepar har sagt seg villig til å drive hjemmet. Det er mye som skal til for å komme dit. Myndighetene har krav som vi må forholde oss til, så må vi se om det kommer nok penger inn hver måned til å drifte det. Vi vet nok mer før året er omme.
Etter noen dager reiste vi til Kitale. Vi hadde friskt i minne forrige tur til Kenya i desember. Hva skal vi gjøre på denne turen? Hva er behovet? Noe vi hadde bestemt, var å kjøpe senger til alle. I dag ligger de på gulvet. Det ble bestilt senger før jeg kom til Kenya. Sengene ble kjørt ut til enkene og barna. Jeg var i Kitale og kjøpte gode 15 cm madrasser, med laken og to tykke store pledd, til hver seng. I tillegg myggnetting til alle sengene. Du vet vel at det farligste dyret i Afrika er myggen? Den tar flest liv.
Når jeg blir overøst av glede og takknemmlighet, påminner jeg de om at hvis det ikke hadde vært for deg som støtter Childrens Needs, hadde jeg ikke kunnet gjort noe.
Et annet problem, er at spesielt barna er veldig underernærte. Store mager er et sikkert tegn på det. Etter samråd fra et apotek, ble det kjøpt multivitaminer til alle. De har fått tre måneders forbruk.
Det var stort å komme til enka Florence, som vi bygget hus til. Det var større. høyere og solid. På bildet ser det ikke så fint ut enda, men det er fordi det må stå å tørke en tid før det kan pusses utvendig og innvendig.
Jeg ser at etter fire måneders støtte, så har de vi hjelper fått et bedre liv, og en bedre hverdag.
Så var det å ta bussen tilbake til Nairobi. En fin tur. Se på folk, naturen, og ville dyr. En del ulykker er det. Vanlig, men ikke hyggelig. Man får se at det sitter folk langs veien, for å selge grønnsaker, og diverse, for å leve av.
I Nairobi fikk jeg forespørsel om å hjelpe noen i Dandora-slummen. Vi fikk hjelpe to familier der denne gang. Det er Mary (34) som har tre barn, og bor i treskur. Mannen hadde forlatt familien for ca fire år siden. Så er det Virginia (34) som ble enke for ca syv år siden. Begge lever under vanskelige forhold. De får nå støtte fra oss.
Nå er det bare å jobbe på, og planlegge for turen i juli. Biletten er kjøpt. Da er det som sagt å få registrert Childrens Needs som er en prioritert oppgave. Jeg er veldig spent på månedene fremover.
Tusen hjertelig takk for at du er med oss i denne viktige oppgave.
For Childrens Needs
med vennlig hilsen Leif Åge
wwww.childrensneeds.no 