Nå er vi tilbake fra det som jeg føler ble en vellykket tur. Toril og jeg ankom Nairobi et døgn forsinket, etter vi ikke rakk flyet fra Amsterdam til Nairobi. Det ble en ufrivillig natt i Amsterdam. Da vi landet trygt i Nairobi ble vi møtt av vår venn John Kariuki. Turen som vi skulle ta denne gangen, var fra Nairobi til Kitale, knappe 40 mil. Å kjøre 40 mil i Kenya er ikke det samme som å kjøre 40 mil i Norge. Vi startet opp ca 08:00, å kjørte ca 30 minutter før bilen stoppet. Wilfred Nyongesa spaserte et stykke, og fant en mekaniker som ville hjelpe. Vi fikk bilen til et sted der de stod ute å skrudde. Mekanikeren fant ut at det var forgasseren, (det er jo kjent – rusk i forgasseren), han demonterte den og byttet noe (vet ikke hva). Det tok ca 1,5 time, da var alt i orden. Verksted forlanget 120kr. Ville ikke krangle på den prisen.
Da vi hadde kjørt en stund åpnet landskapet seg, det ble grønt og fint. Og ut kom et stolt vortesvin. Det så rett på oss. Ellers var det flokker med sebra og impala. Noen sjimpanser sprang over veien, flotte dyr.
Denne turen opplevde vi en trafikk som jeg aldri før har sett i Kenya. Det hadde vært en ulykke, og trafikken stod flere kilometer. Det tok ca 2 timer før det løste seg. På turen opplevde vi at en semitrailer dunket borti oss, det kunne gått riktig ille, men det endte med noen hull i bakskjermen, og en ødelagt støtfanger. Tror du det var nære på? Vi ankom Kitale ca 23:00.
Kitale med sine 110 000 har en stor mengde gatebarn. Nairobi hadde i 1997, da jeg var der første gangen, ca 50 000 gatebarn. Nå ser du nesten ingen. Når jeg gikk ut i Kitale første morgenen møtte jeg flere gategutter. Noen kjente jeg, og noen var nye. Det er trist å se at deres hjelpemiddel for å klare dagen, er å sniffe lim.
Toril og jeg ble hentet, og vi dro ut i bushen, ca 10 kilometer fra Kitale. Det er et kjent område jeg har vært i flere ganger før. Vi hadde bestemt at vi først og fremst skulle hjelpe enker på denne turen. Det fine med Afrika er at man tar vare på sine gamle foreldre. Nå er det slik at barna til noen av disse enkene dør, da blir en vanskelig situasjon verre. Hvem skal ta seg av barnene? Jo, disse enkene som lever i meget trange kår, må ta seg av sine barnebarn, og forsøke å skaffe dem mat. Hvis du har vært i disse områdene, så vet du at der er stort sett ingenting av arbeid der. Er du heldig, får du innhøstingsjobb en stund på høsten. Fast, nei. Du må stille opp om morgenen, og da får de første som stiller opp jobb den dagen, de andre for gå hjem. Lønn for en lang dag er ca 10 norske kroner. NAV finnes ikke. Du må lete for å finne noe å spise, banan, ting som vokser som kan spises, eller hvis den lokale menigheten har noe ris eller bønner å gi bort.
Wilfred kjenner området og situasjonen rundt det. Den første enken vi kom til bodde i et hus som var noe av det dårligste jeg har sett. Taket var bare hull. Det var ingen ordentlige kokemuligheter for henne. Jeg sa vi måtte få pris på et nytt tak, ferdig lagt. Håndverkeren, som var å så på taket, sa at hvis han begynte å røre med taket, ville huset bryte sammen. Stokkene var oppspist av termitter og råttent. Jeg fikk en pris på å bygge et nytt hus til enka. Huset bygges av kumøkk blandet med en spesiell jordsort, og platetak. Med arbeidet kom det på drøyt 5000 norske kroner. Det ble bestemt at vi bygger. For at den første enka skulle få litt ordning på det hun trengte, gav vi hente 5000 kenya shilling, ca 425 norske kroner i startkapital. Så får hun 4000 ksh, 340 nok per måned. Tror du hun ble takknemlig?
Alle enkene som vi startet å hjelpe denne gangen hadde barn å ta seg av, men enke nummer 2 som vi besøkte, var bare 26 år og hadde to barn. Vi kom til hennes hus, og hun hadde ingen anelse om at vi kom. Hun stod der med en gutt på to måneder, og en jente på to år. Mannen hennes hadde dødd for ca 8 dager siden, og var begravet to dager før vi kom. Personlig tror jeg hun hadde hatt et stort problem med å klare seg. Hun fikk også støtte kontant pluss månedstøtte.
Noe som var felles for nesten alle enkene var at de lå rett på jordgulvet på et pledd. Prøv å legg deg på gulvet for å sove – ikke godt.
Når jeg drar ned i begynnelsen av april 2017 skal jeg se om jeg får mulighet til å kjøpe etasjesenger med madrass og pledd, og et myggnett. Prisen per sett er ca 900 nok.
Vi støtter også en type forskole med 28 barn, med matpenger.
Tusen takk for månedstøtten, og støtten du har bidratt med i 2016. Du ser at du er med og utgjør en forskjell.
Til slutt må jeg få si at jeg er glad for å ha deg med på laget. Sammen klarer vi å forandre livet til mange. Ønsker deg og dine et velsignet nytt år.
For Childrens Needs
med vennlig hilsen Leif Åge.
wwww.childrensneeds.no 